Hvilken revolusjon best levde opp til opplysningstidens nye tanker om stat og samfunn: England, USA, Frankrike eller Norge?
Filosofien i opplysningstiden har mange viktige tanker som vi fortsatt følger i dag. Noen viktige filosofer fra opplysningstiden var John Lock, Thomas Hobbes og Jean-Jacques Rousseau. Alle disse filosofene bygget videre på hverandre. John Lock bygget vider på Thomas Hobbes ide om naturtilstanden. Jean-Jacques Rousseau bygget videre på Thomas Hobbes og John Lock om folkesuverenitetsprinsippet. De har derfor preget forskjellige land med sine forskjellige oppfatninger av hverandre og sine egne ideer som fortsatt preger oss i dag.
I Europa på 1700-tallet, skjedde det massive endringer innen stat og samfunn. Mange var lei av måten mange mennesker ble behandlet på og flere revolusjoner fant sted på 1700-tallet, som skulle forandre de en gang så urettferdige landene til mer demokratisk og åpne land. Men ikke alle klarte dette og i noen tilfeller ble vondt til verre. Forskjellene fra da til nå er store og selv om landene fikk sin egen grunnlov er det likevel ikke til å unngå at det fortsatt var store forskjeller blant folk. Som eksempler er det verdt å nevne at i USA, ble svarte fortsatt undertrykt og hadde ikke stemmerett, slavehandel var tillatt og ble først avskaffet av Abraham Lincoln USAs 16 president i 1865. Alt dette var en relatet, selv om det sto i uavhengighetserklæringen at alle mennesker er født like og alle har fått samme rettigheter av sin skaper(den amerikanske grunnloven), hadde kvinner færre rettigheter og menn ble sett på som mer overlegne. I Norge ble enkelte religioner undertrykt, spesielt jødene og grunnloven var ikke gjeldene for alle. Ingen kvinner i noen av disse landene hadde stemmerett og fikk det ikke før på tidlig og midten av 1900-tallet. Det de forskjellige grunnlovene derimot viser, er at man fikk et mer likt samfunn for flere borgere og vanlige borgere hadde like rettigheter og flere og flere land begynte å følge mange eller noen av opplysningstidens prinsipper.
I England skjedde den første revolusjonen først. I England hadde kongen hatt begrenset makt lenge, men folket var ikke fornøyde med dette. I 1628 måtte kongen av England godta «The Petition of Rights, som sa at folket ikke kunne bli beskattet uten samtykke, det ga også rettigheter innen frihet og fengsling uten lov og dom. Men straks kongen hadde fått mer penger oppløste han parlamentet og dette førte i 1642 til borgerkrig. Kongen ble halshogd, kongedømmet ble avskaffet og republikk ble innført. Etter ti år ble republikken avskaffet og kongedømmet ble gjeninnsatt grunnet at kongedømmet var så viktig for engelskmennene. Men folket fikk beholde rettighetene sine.
Den amerikanske revolusjonen var sammen med den franske revolusjonen en av to blodige revolusjoner i Europa på 1700- tallet. Revolusjonen startet med at de tretten koloniene, som var 13 britiske kolonier i Nord-Amerika, som ble styrt uavhengig av hverandre, klarte tilslutt i 1783 å bli uavhengige fra det britiske imperiet, med god hjelp av Frankrike, som senere ble en medvirkende årsak til revolusjon i Frankrike. Etter revolusjonen fikk USA uavhengighetserklæringen, som ble både viktig for menneskets rettigheter, hvordan makten ble fordelt i landet og for folkesuverenitetsprinsippet. USA ble etter at uavhengighetserklæringen var underskrev forandret med en gang og de nye lovene trådde i kraft med en gang.
Den franske revolusjon var innsperret av den amerikanske revolusjonen. Frankrike var i dyp krise etter at de hadde hjulpet amerikanerne, pluss at de hadde deltatt i sjuårskrigen som de brukte mye penger på. Konge innkalte derfor til en stenderforsamling der befolkningen krevde større innflytelse i landet. Dette nektet kongen, stenderforsamlingen ble derfor oppløst og revolusjonen var i gang. Folket hadde stor støtte i hele landet og i 1789 startet revolusjonen ved at en stor folkemasse stormet fengselet i Bastillen i Paris. Befolkningens fikk tilslutt flere rettigheter. De følgene årene ble en konstitusjon som baserte på prinsippene om frihet, likhet og brorskap utarbeidet. Tilslutt i 1792 ble kongen avskaffet og i 1793 henrettet. Frankrike ble utropt til republikk. Norges grunnlov kom som en overraskelse på mange. I forhold til de tre andre revolusjonene som skjedde, ble ikke Norge et eget rike på grunn av at folk var misfornøyde med styresettet og startet en revolusjon. Storpolitikk fra andre land tvang Danmark-Norge inn i union med Sverige, dette var hverken Norge eller Danmark fornøyde med og de utarbeidet derfor en egen grunnlov til Norge. Norge ble en del av Sverige men fikk beholde grunnloven. Grunnloven førte til flere og like rettigheter blant folk.
Hvis man ser på hvordan makten ble delt i de fire landene er det stor forskjell. Etter revolusjonen ble USA en republikk med presidentmodellen som styresett. Makten ble fordelt slik den er i dag, de fikk en lovgivende makt, som er kongressen, en utøvende makt, som er presidenten, og den dømmende makt som er domstolene. Dette er selve kjernen i maktfordelingsprinsippet, at en person ikke skal sitte med all makt, for da kan det lett bli korrupsjon, diktatur og misnøye. I Frankrike ble maktprinsippet ikke fulgt, Ludvig XVI hadde makten helt til folket gjorde opprør og henrettet han. Frankrike ble utropt til republikk, men den nye republikken møtte ny og mye motstand fra jakobinerne og rojalistene, og måtte ty til militærbruk for å stanse opptøyer. På denne måten fikk militærets leder Napoléon Bonaparte mye makt. Og den 9. november 1799 kuppet han makten og klarte etter hvert å utrope seg selv til keiser under navnet Napoléon I. Han ble senere tatt til fange og sent til St. Helena og der han senere døde.
England og Norge hadde noe av det samme maktfordelingsprinsippet som i USA. I England hadde de fått et veldig tidlig maktfordelingsprinsipp med Magna Carta (1215) som gikk ut på at kongen ble tvunget til å dele makten med de to øverste stendene, som var folket (for det meste bønder) og adelen. I 1689 ble Magna Carta noe modernisert med Bill of Rights og de fikk inn flere lover som gjaldt vanlige borgere. Der ble det også gjentatt at makten skulle fordeles slik at konge ikke fikk alt for mye makt. England hadde tidligere hatt problemer med konger som prøvde å bli eneherskere, som ville ha all makt selv og ikke hørte på folket. Derfor hentet de Vilhelm III av England som var prins i Nederland til å bli Konge av England, men for å bli konge av England måtte han skrive under på Bill of Rights, som hindret han i å misbruke makten. Dette sikret videre parlamentets makt og makten ble fordelt videre. I Norge satt ikke kirken igjen med så mye makt som før etter 1814. Makten unngikk fra folket sto det i grunnloven. Eneveldets forestilling om at kongen hadde blitt valgt av Gud var ikke gyldig lengre.
Hvis man ser på folkesuverenitetsprinsippet, er forskjellene store fra England, Frankrike, USA og Norge. I USA fikk folket stemme på hvilke president de ønsket og hvem som skulle sitte i senatet. USA var det landet som hadde høyest stemmerettsandel, mens Norge ikke var så langt etter. England og Frankrike var mye strengere på hvem som kunne delta på politiske prosesser og bestemmelser og folkesuverenitetsprinsippet var derfor mye mer radikalt i Frankrike og England.
I Frankrike ble folkesuverenitetsprinsippet brutt helt når Napoléon utropte seg selv som keiser den 18. mai 1804. Etter Napoléons fall ble folkesuvereniteten i Frankrike påvirket mye av den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau som fortsatt er en sterk skikkelse i dagens Frankrike. Selv sa selv Rousseau dette om folkesuverenitetsprinsippet: «Suvereniteten, som bare er en utøvelse av samviljen, kan aldri avhendes, og når suverenen helt og holdent er en kollektiv skapning, kan han bare representeres ved seg selv. I samme stund det kommer en tyrann, eksisterer ikke suverenen mer, og den politiske enheten er ødelagt»(sitat fra Jean-Jacques Rousseau) dette minner veldig om dagens tolkning av folkesuvereniteten som de fleste land har og det var det mange land bygde folkesuverenitetsprinsippene sine på. I Norge, etter at grunnloven ble skrevet i 1814 fikk embetsmenn, byborgerskap og bønder stemmerett. Dette tilsvarte omkring 40 % av alle menn over 25, noe er stor forskjell fra tidligere, der ingen kunne stemme. I England fikk folket bestemme hvem som skulle sitte i parlamentet, men de fikk ikke bestemme over kongens makt, som kongen fortsatt hadde noe av, dette gjald også Norge siden Karl III Johan fortsatt hadde mye makt.
I USA var folkets rettigheter et av de mest akseptable i hele verden. Etter at Thomas Jefferson hadde skrever uavhengighetserklæringen var landet nesten ikke til å kjenne igjen, når det gjelder rettigheter og overbevisningen til enkeltmennesket. En av de viktigste setningene i uavhengighetserklæringen er «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått vise umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse»(utdrag fra den amerikanske grunnlov). Denne setningen står fortatt sterkt i USA og det er direkte tilkobling til Locks arbeid om menneskets rettigheter gjennom naturtilstanden. I England gjorden den oppgraderte versjonen av Magna Carta, Bill of Rights ett kjempe steg når det gjelder rettigheter. Den sikret blant annet borgernes tros og ytringsfrihet, men de var ikke på samme måte så åpne som USA når det gjelder religion og ytringer eller politisk innblanding av folket.
I Norge var situasjonen noe annet. Etter at grunnloven ble underskrevet i 1814, kan det se ut som Norge fortsatt hang litt etter, særlig når det gjelder religionsfrihet. I grunnloven sto det: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget».(utdrag fra den gamle grunnloven, som ikke er gjeldene lenger § 2)
Norge måtte fortsatt henge på Kristendommen, som de har gjort siden vikingtiden og nekter
jøder å komme inn i Norge, noe som viser at opplysningstidens prinsipper ikke helt blir fulgt. Til forandring er det er litt interessant og se hvordan paragrafen har forandret seg til i dag. Paragrafen ble flyttet til paragraf 16, den ble sist endret 21. mai 2012 og lyder som følge: «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk
kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Trosog Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje» (den gjeldende grunnloven). Man ser stor forandring og hvordan samfunnet har utviklet seg videre i løpet av 200 år. Norge klarer fortsatt ikke å kvitte seg med statskirken, men det har vel mye med tradisjon å gjøre.
I Frankrike etter et opprør av folket ble mange nye lover innført med «Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter» som bygget på mye av Locks og Jeffersons ideer om frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking. Noen av rettighetene ble senere fjernet eller endret etter at Napoléon kom til makten, men ha lot de fleste stå uendret. Napoléon innførte blant annet Code civil des français (franskmennenes sivile kode) det var Frankrikes første samlede lovverk som ble tatt i bruk 21. mars 1804. Mange av de nye lovene var inspirert av menneskerettighetserklæringen fra 1789, lovene var mye mer moderne enn de som hadde vært og de ga blant annet rettigheter til avtalerett, personlig frihet, ekteskapsinngåelse og skilsmisse, familierett, og lov om arv.
Min konklusjon er at det var USA som fulgte opplysningstidens nye tanker om stat og samfunn. Det er mange grunner tid dette. For det første USAs åpenhet, overbevisning og friheten til å kunne lykkes. Dette er selvfølgelig en del av friheten til mennesket i USA. Når det gjelder maktfordelingsprinsippet var/er de veldig på godfot med Lock og Rousseau prinsipper. Locke kritiserte eneveldet i Frankrike, det samme gjorde Rousseau. Rousseau arbeidet videre ut ifra Locks prinsipper og utformet det endelige svaret på hvordan han mente maktfordelingsprinsippet. Folkesuverenitetsprinsippet ble best fulgt av USA fordi, de lot flest personer få lov til å stemme.
Kildeliste:
http://historievg3.cappelendamm.no/c308130/tekstoppgave/vis.html?tid=329570&strukt_tid=308130
http://snl.no/folkesuverenitetsprinsippet
http://snl.no/maktfordelingsprinsippet
http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningsfilosofene
http://en.wikipedia.org/wiki/Petition_of_Right
Historie og filosofi Cappelen, Tommy Moum, Arnfinn Granmo, Beate Børresen
I Europa på 1700-tallet, skjedde det massive endringer innen stat og samfunn. Mange var lei av måten mange mennesker ble behandlet på og flere revolusjoner fant sted på 1700-tallet, som skulle forandre de en gang så urettferdige landene til mer demokratisk og åpne land. Men ikke alle klarte dette og i noen tilfeller ble vondt til verre. Forskjellene fra da til nå er store og selv om landene fikk sin egen grunnlov er det likevel ikke til å unngå at det fortsatt var store forskjeller blant folk. Som eksempler er det verdt å nevne at i USA, ble svarte fortsatt undertrykt og hadde ikke stemmerett, slavehandel var tillatt og ble først avskaffet av Abraham Lincoln USAs 16 president i 1865. Alt dette var en relatet, selv om det sto i uavhengighetserklæringen at alle mennesker er født like og alle har fått samme rettigheter av sin skaper(den amerikanske grunnloven), hadde kvinner færre rettigheter og menn ble sett på som mer overlegne. I Norge ble enkelte religioner undertrykt, spesielt jødene og grunnloven var ikke gjeldene for alle. Ingen kvinner i noen av disse landene hadde stemmerett og fikk det ikke før på tidlig og midten av 1900-tallet. Det de forskjellige grunnlovene derimot viser, er at man fikk et mer likt samfunn for flere borgere og vanlige borgere hadde like rettigheter og flere og flere land begynte å følge mange eller noen av opplysningstidens prinsipper.
I England skjedde den første revolusjonen først. I England hadde kongen hatt begrenset makt lenge, men folket var ikke fornøyde med dette. I 1628 måtte kongen av England godta «The Petition of Rights, som sa at folket ikke kunne bli beskattet uten samtykke, det ga også rettigheter innen frihet og fengsling uten lov og dom. Men straks kongen hadde fått mer penger oppløste han parlamentet og dette førte i 1642 til borgerkrig. Kongen ble halshogd, kongedømmet ble avskaffet og republikk ble innført. Etter ti år ble republikken avskaffet og kongedømmet ble gjeninnsatt grunnet at kongedømmet var så viktig for engelskmennene. Men folket fikk beholde rettighetene sine.
Den amerikanske revolusjonen var sammen med den franske revolusjonen en av to blodige revolusjoner i Europa på 1700- tallet. Revolusjonen startet med at de tretten koloniene, som var 13 britiske kolonier i Nord-Amerika, som ble styrt uavhengig av hverandre, klarte tilslutt i 1783 å bli uavhengige fra det britiske imperiet, med god hjelp av Frankrike, som senere ble en medvirkende årsak til revolusjon i Frankrike. Etter revolusjonen fikk USA uavhengighetserklæringen, som ble både viktig for menneskets rettigheter, hvordan makten ble fordelt i landet og for folkesuverenitetsprinsippet. USA ble etter at uavhengighetserklæringen var underskrev forandret med en gang og de nye lovene trådde i kraft med en gang.
Den franske revolusjon var innsperret av den amerikanske revolusjonen. Frankrike var i dyp krise etter at de hadde hjulpet amerikanerne, pluss at de hadde deltatt i sjuårskrigen som de brukte mye penger på. Konge innkalte derfor til en stenderforsamling der befolkningen krevde større innflytelse i landet. Dette nektet kongen, stenderforsamlingen ble derfor oppløst og revolusjonen var i gang. Folket hadde stor støtte i hele landet og i 1789 startet revolusjonen ved at en stor folkemasse stormet fengselet i Bastillen i Paris. Befolkningens fikk tilslutt flere rettigheter. De følgene årene ble en konstitusjon som baserte på prinsippene om frihet, likhet og brorskap utarbeidet. Tilslutt i 1792 ble kongen avskaffet og i 1793 henrettet. Frankrike ble utropt til republikk. Norges grunnlov kom som en overraskelse på mange. I forhold til de tre andre revolusjonene som skjedde, ble ikke Norge et eget rike på grunn av at folk var misfornøyde med styresettet og startet en revolusjon. Storpolitikk fra andre land tvang Danmark-Norge inn i union med Sverige, dette var hverken Norge eller Danmark fornøyde med og de utarbeidet derfor en egen grunnlov til Norge. Norge ble en del av Sverige men fikk beholde grunnloven. Grunnloven førte til flere og like rettigheter blant folk.
Hvis man ser på hvordan makten ble delt i de fire landene er det stor forskjell. Etter revolusjonen ble USA en republikk med presidentmodellen som styresett. Makten ble fordelt slik den er i dag, de fikk en lovgivende makt, som er kongressen, en utøvende makt, som er presidenten, og den dømmende makt som er domstolene. Dette er selve kjernen i maktfordelingsprinsippet, at en person ikke skal sitte med all makt, for da kan det lett bli korrupsjon, diktatur og misnøye. I Frankrike ble maktprinsippet ikke fulgt, Ludvig XVI hadde makten helt til folket gjorde opprør og henrettet han. Frankrike ble utropt til republikk, men den nye republikken møtte ny og mye motstand fra jakobinerne og rojalistene, og måtte ty til militærbruk for å stanse opptøyer. På denne måten fikk militærets leder Napoléon Bonaparte mye makt. Og den 9. november 1799 kuppet han makten og klarte etter hvert å utrope seg selv til keiser under navnet Napoléon I. Han ble senere tatt til fange og sent til St. Helena og der han senere døde.
England og Norge hadde noe av det samme maktfordelingsprinsippet som i USA. I England hadde de fått et veldig tidlig maktfordelingsprinsipp med Magna Carta (1215) som gikk ut på at kongen ble tvunget til å dele makten med de to øverste stendene, som var folket (for det meste bønder) og adelen. I 1689 ble Magna Carta noe modernisert med Bill of Rights og de fikk inn flere lover som gjaldt vanlige borgere. Der ble det også gjentatt at makten skulle fordeles slik at konge ikke fikk alt for mye makt. England hadde tidligere hatt problemer med konger som prøvde å bli eneherskere, som ville ha all makt selv og ikke hørte på folket. Derfor hentet de Vilhelm III av England som var prins i Nederland til å bli Konge av England, men for å bli konge av England måtte han skrive under på Bill of Rights, som hindret han i å misbruke makten. Dette sikret videre parlamentets makt og makten ble fordelt videre. I Norge satt ikke kirken igjen med så mye makt som før etter 1814. Makten unngikk fra folket sto det i grunnloven. Eneveldets forestilling om at kongen hadde blitt valgt av Gud var ikke gyldig lengre.
Hvis man ser på folkesuverenitetsprinsippet, er forskjellene store fra England, Frankrike, USA og Norge. I USA fikk folket stemme på hvilke president de ønsket og hvem som skulle sitte i senatet. USA var det landet som hadde høyest stemmerettsandel, mens Norge ikke var så langt etter. England og Frankrike var mye strengere på hvem som kunne delta på politiske prosesser og bestemmelser og folkesuverenitetsprinsippet var derfor mye mer radikalt i Frankrike og England.
I Frankrike ble folkesuverenitetsprinsippet brutt helt når Napoléon utropte seg selv som keiser den 18. mai 1804. Etter Napoléons fall ble folkesuvereniteten i Frankrike påvirket mye av den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau som fortsatt er en sterk skikkelse i dagens Frankrike. Selv sa selv Rousseau dette om folkesuverenitetsprinsippet: «Suvereniteten, som bare er en utøvelse av samviljen, kan aldri avhendes, og når suverenen helt og holdent er en kollektiv skapning, kan han bare representeres ved seg selv. I samme stund det kommer en tyrann, eksisterer ikke suverenen mer, og den politiske enheten er ødelagt»(sitat fra Jean-Jacques Rousseau) dette minner veldig om dagens tolkning av folkesuvereniteten som de fleste land har og det var det mange land bygde folkesuverenitetsprinsippene sine på. I Norge, etter at grunnloven ble skrevet i 1814 fikk embetsmenn, byborgerskap og bønder stemmerett. Dette tilsvarte omkring 40 % av alle menn over 25, noe er stor forskjell fra tidligere, der ingen kunne stemme. I England fikk folket bestemme hvem som skulle sitte i parlamentet, men de fikk ikke bestemme over kongens makt, som kongen fortsatt hadde noe av, dette gjald også Norge siden Karl III Johan fortsatt hadde mye makt.
I USA var folkets rettigheter et av de mest akseptable i hele verden. Etter at Thomas Jefferson hadde skrever uavhengighetserklæringen var landet nesten ikke til å kjenne igjen, når det gjelder rettigheter og overbevisningen til enkeltmennesket. En av de viktigste setningene i uavhengighetserklæringen er «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått vise umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse»(utdrag fra den amerikanske grunnlov). Denne setningen står fortatt sterkt i USA og det er direkte tilkobling til Locks arbeid om menneskets rettigheter gjennom naturtilstanden. I England gjorden den oppgraderte versjonen av Magna Carta, Bill of Rights ett kjempe steg når det gjelder rettigheter. Den sikret blant annet borgernes tros og ytringsfrihet, men de var ikke på samme måte så åpne som USA når det gjelder religion og ytringer eller politisk innblanding av folket.
I Norge var situasjonen noe annet. Etter at grunnloven ble underskrevet i 1814, kan det se ut som Norge fortsatt hang litt etter, særlig når det gjelder religionsfrihet. I grunnloven sto det: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget».(utdrag fra den gamle grunnloven, som ikke er gjeldene lenger § 2)
Norge måtte fortsatt henge på Kristendommen, som de har gjort siden vikingtiden og nekter
jøder å komme inn i Norge, noe som viser at opplysningstidens prinsipper ikke helt blir fulgt. Til forandring er det er litt interessant og se hvordan paragrafen har forandret seg til i dag. Paragrafen ble flyttet til paragraf 16, den ble sist endret 21. mai 2012 og lyder som følge: «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk
kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Trosog Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje» (den gjeldende grunnloven). Man ser stor forandring og hvordan samfunnet har utviklet seg videre i løpet av 200 år. Norge klarer fortsatt ikke å kvitte seg med statskirken, men det har vel mye med tradisjon å gjøre.
I Frankrike etter et opprør av folket ble mange nye lover innført med «Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter» som bygget på mye av Locks og Jeffersons ideer om frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking. Noen av rettighetene ble senere fjernet eller endret etter at Napoléon kom til makten, men ha lot de fleste stå uendret. Napoléon innførte blant annet Code civil des français (franskmennenes sivile kode) det var Frankrikes første samlede lovverk som ble tatt i bruk 21. mars 1804. Mange av de nye lovene var inspirert av menneskerettighetserklæringen fra 1789, lovene var mye mer moderne enn de som hadde vært og de ga blant annet rettigheter til avtalerett, personlig frihet, ekteskapsinngåelse og skilsmisse, familierett, og lov om arv.
Min konklusjon er at det var USA som fulgte opplysningstidens nye tanker om stat og samfunn. Det er mange grunner tid dette. For det første USAs åpenhet, overbevisning og friheten til å kunne lykkes. Dette er selvfølgelig en del av friheten til mennesket i USA. Når det gjelder maktfordelingsprinsippet var/er de veldig på godfot med Lock og Rousseau prinsipper. Locke kritiserte eneveldet i Frankrike, det samme gjorde Rousseau. Rousseau arbeidet videre ut ifra Locks prinsipper og utformet det endelige svaret på hvordan han mente maktfordelingsprinsippet. Folkesuverenitetsprinsippet ble best fulgt av USA fordi, de lot flest personer få lov til å stemme.
Kildeliste:
http://historievg3.cappelendamm.no/c308130/tekstoppgave/vis.html?tid=329570&strukt_tid=308130
http://snl.no/folkesuverenitetsprinsippet
http://snl.no/maktfordelingsprinsippet
http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningsfilosofene
http://en.wikipedia.org/wiki/Petition_of_Right
Historie og filosofi Cappelen, Tommy Moum, Arnfinn Granmo, Beate Børresen