Hvordan er forholdet mellom tro og fornuft et sentralt spørsmål i høymiddelalder?
Spørsmålet tro og fornuft spilte en veldig viktig rolle i middelalderen Det var mange forskjellige meninger om forholdet mellom tro og fornuft i middelalderen. Tertullian mente at tro og fornuft ikke hadde noe med hverandre å gjøre, mens Augustin mente at fornuften kan utdype de sannheter viser. Anselm av Canterbury var den første som prøvde å bevise Guds eksistens på en logisk måte. Peter Abelard mente at tro og fornuft ikke kunne komme i konflikt. Ved at flere fikk tilgang til Aristoteles tekster fra muslimske læresteder i Spania. Tvang de, de lærde kristene i vest-Europa til å revurdere den etablerte tankegang. Dermed oppsto skolastikk som var en teologisk og filosofisk vitenskap i middelalderen som forsøkte å systematisere troslæren ved hjelp av Aristoteles' logikk. Thomas Aquinas er en viktig person, han ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft. Han mente at vi må forstå Gud gjennom verden, og ikke «verden gjennom Gud» som Augustin kunne ha sagt. Thomas Aquinas var dessuten som alle andre skolastikere inspirert av Aristoteles og hevdet blant annet at privat eiendomsrett ikke var syndig, men en del av den naturlige orden. Sosiale forskjeller var fortsatt akseptert, og ble forklart med at det var «vår herres mening». Skolastikken satte kristne standarder for hvordan man utfører økonomisk aktivitet, og forklarte dette ut i fra viktige prinsipper som privat eiendomsrett, rettferdig pris, og ågerrenter som var sett på som syndig og forkastelig. Man skulle ikke tjene penger på penger. Universiteter spilte en viktig rolle for videre kunnskap i middelalderen og for utdanning. Store universiteter ble bygget. De to mest kjente er Universitetet i Cambridge grunnlagt i 1209 og Universiteter i Oxford der undervisning eksisterte siden 1096, samt Universitetet i Bologna som er regnet som det eldste universitetet i Europa opprettet i 1088. Ved at man studerte Aristoteles tekster på universitetene ga ny kunnskap.