Renessansen
Renessansen er en tidsperiode fra 1350-tallet til 1600-tallet Årsakene er mange, til at renessansen oppsto. Den oppsto i nord-Italia på 1350-tallet på grunn av sakte men sikket økonomisk vekst. Handelsruter ble etablert og man oppdaget nye kontinenter. Mange tjente seg rike på å kjøpe og selge eksklusive varer som krydder og silke som kom med handelsskip. Penger ble mer viktig istedenfor byttehandel. Resultatet av den voksende handelen var en klasse av selvbevisste borgere, og flere av de nyrike fikk behov for å vise frem sin velstand.
Med flere enkeltmennesker som tjente seg rike kunne de bestille palasser og boliger som ble utsmykket av kunstnere som var spesialisert på sitt felt. Rike borgere hadde ikke bare betydning for kunsten og arkitekturen, men også for vitenskapen og filosofien ble ofte finansiert av rike handelsmenn mye på grunn av nysgjerrighet og egen interesse.
Menneskekroppen var viktig i renessansen. Kunst og arkitektur fra antikken ble tatt opp i renessansen og man ser stor forskjell fra kunsten fra middelalderne til renessansen. Menneskekroppen var ikke noe skittent og syndig lenger men noe man syntes var vakkert. Menneske kroppen ble analysert systematisk. Og den ble studert i et positivt lys.
Kirkens dominerende stilling fra middelalderen ble svekket i renessansen. Etter svartedauden fant man ut at alle ble rammet uansett om man var prest eller bonde. Kirken ville aldri få igjen den type makt som den hadde i renessansen noen gang. Føydalsystemet falt sammen under renessansen grunnet annen type krigføring, profesjonelle leiesoldater og mer fordelt makt blant borgere. Kongene ble mer interessert i å kontrollere sine riker direkte, gjennom byråkrati, ikke lensherrer. Man ble også spesialisert på et område og man hadde mange flere forskjellige type jobber.
Visse temaer i renessansen var viktigere enn andre. Astronomi ble veldig populært igjen i renessansen. Teleskopet ble oppfunnet av Hans Lipperhey noe som gjorde at man kunne studere stjernehimmelen 3 ganger bedre enn bare med det blotte øye. Dette gjorde at andre vitenskapsmenn kunne forbedre det. Det gjorde Galileo Galilei og han oppnådde en forstørrelse på 30×. Dermed oppdaget Jupiters fire største måner. Han observerte også solflekker, fjell, krater og daler på månen. Observasjonene gjorde ham overbevist om at det gamle greske verdensbildet fra Aristoteles, som skilte mellom en uforanderlig og fullkommen verden fra månens bane og utover og en foranderlig og ufullkommen verden under månens bane, sviktet observasjonene. Fjell og kratre på månen viste både at den ikke utgjør en perfekt sirkel og at den kunne være laget av samme materiale som jorden. Med alle disse observasjonene ga Galilei støtte til det heliosentriske verdensbilde. Nikolaus Kopernikus var mannen som innledet overgangen fra det geosentriske verdenssynet til det heliosentriske, med boken Om himmelsirklenes omdreininger i 1543.
Med flere enkeltmennesker som tjente seg rike kunne de bestille palasser og boliger som ble utsmykket av kunstnere som var spesialisert på sitt felt. Rike borgere hadde ikke bare betydning for kunsten og arkitekturen, men også for vitenskapen og filosofien ble ofte finansiert av rike handelsmenn mye på grunn av nysgjerrighet og egen interesse.
Menneskekroppen var viktig i renessansen. Kunst og arkitektur fra antikken ble tatt opp i renessansen og man ser stor forskjell fra kunsten fra middelalderne til renessansen. Menneskekroppen var ikke noe skittent og syndig lenger men noe man syntes var vakkert. Menneske kroppen ble analysert systematisk. Og den ble studert i et positivt lys.
Kirkens dominerende stilling fra middelalderen ble svekket i renessansen. Etter svartedauden fant man ut at alle ble rammet uansett om man var prest eller bonde. Kirken ville aldri få igjen den type makt som den hadde i renessansen noen gang. Føydalsystemet falt sammen under renessansen grunnet annen type krigføring, profesjonelle leiesoldater og mer fordelt makt blant borgere. Kongene ble mer interessert i å kontrollere sine riker direkte, gjennom byråkrati, ikke lensherrer. Man ble også spesialisert på et område og man hadde mange flere forskjellige type jobber.
Visse temaer i renessansen var viktigere enn andre. Astronomi ble veldig populært igjen i renessansen. Teleskopet ble oppfunnet av Hans Lipperhey noe som gjorde at man kunne studere stjernehimmelen 3 ganger bedre enn bare med det blotte øye. Dette gjorde at andre vitenskapsmenn kunne forbedre det. Det gjorde Galileo Galilei og han oppnådde en forstørrelse på 30×. Dermed oppdaget Jupiters fire største måner. Han observerte også solflekker, fjell, krater og daler på månen. Observasjonene gjorde ham overbevist om at det gamle greske verdensbildet fra Aristoteles, som skilte mellom en uforanderlig og fullkommen verden fra månens bane og utover og en foranderlig og ufullkommen verden under månens bane, sviktet observasjonene. Fjell og kratre på månen viste både at den ikke utgjør en perfekt sirkel og at den kunne være laget av samme materiale som jorden. Med alle disse observasjonene ga Galilei støtte til det heliosentriske verdensbilde. Nikolaus Kopernikus var mannen som innledet overgangen fra det geosentriske verdenssynet til det heliosentriske, med boken Om himmelsirklenes omdreininger i 1543.